Her produseres Norges grønneste fjernvarme

ST_main_pos_cmyk_5cm Converted-01.png

Skogsflis fyres på en temperatur over 1000 grader

Vann varmes opp til godt over kokepunktet og pumpes sakte ut
i kilometerlange rør for å varme opp tusenvis av kvadratmeter

Fjernvarme er ikke nytt,
men det er en del av den fornybare løsningen

Du koker vann, skrur på lyset og lader mobilen. Tar tog, trikk eller bane til jobb. Nyter en god kopp, varm kaffe. Hverdagslig og som den største selvfølge.


Slik er det ikke for alle. Over en milliard mennesker venter i dag på samme tilgangen til energi som vi selv har. Og denne tilgangen - eller mangelen på den - har store konsekvenser for folk. Kanskje større enn du tror.

Du koker vann, skrur på lyset og lader mobilen. Tar tog, trikk eller bane til jobb. Nyter en god kopp, varm kaffe. Hverdagslig og som den største selvfølge.


Slik er det ikke for alle. Over en milliard mennesker venter i dag på samme tilgangen til energi som vi selv har.
Og denne tilgangen - eller mangelen på
den - har store konsekvenser for folk. Kanskje større enn du tror.

Det er så utrolig mange helt
vesentlige områder i livet hvor
energi betyr svært mye. Det kan rett og slett være forskjell på liv og død

– Det er flere ting som gjør fjernvarme til en av fremtidens energiløsninger, sier Per Weidenhaijn, Key Account Manager i Statkraft Varme.


– Først og fremst er fjernvarme en svært fleksibel løsning.
Vi kan fyre med nesten alt som brenner. Hvert anlegg kan derfor ha flere ulike energikilder. I Trondheim fyrer vi med restavfall fra husholdning og næring, samt restprodukter fra kloakken. Og i Moss med havreskall fra havregrynsproduksjon, forteller han. 


– I flere anlegg bruker vi spillvarme fra industrien – varme som tidligere har gått rett til himmels, bokstavelig talt – deponigass og andre lokale ressurser i mange fjernvarmeanlegg. Det er også fullt mulig å bruke både vann- og vindkraft til å varme opp vann i såkalte el-kjeler, som distribueres til bygninger og hjem. Og sol selvsagt, enten som solcelle-paneler eller som solfangere som varmer opp vann direkte.

Vi bruker også sjøvann flere steder som energikilde, hvor man enten hever temperaturen med en varmepumpe eller som avkjøling av bygg gjennom et kjølenett.

Den store fordelen med fjernvarme er at man kan bruke ulike former for fornybare energibærere inn i systemet. Det går også an å benytte ulike kilder for energi i ett og samme anlegg.

928px-Kjersti_Flgstad-portrett.02_cropped.jpg

Kjersti Fløgstad
Direktør ved Nobel Fredssenter

White-collar worker, Facial hair, Beard, Forehead

Carles Rovira
CEO Celsa Nordic

928px-Kjersti_Flgstad-portrett.02_cropped.jpg

Kjersti Fløgstad
Direktør ved Nobel Fredssenter

På anlegget i Ås benyttes altså flis, kvist og bark fra skogbruk og treforedlingsindustrien, og gir varme til blant annet den enorme byggmassen til Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) og andre boliger, blokker og bygg i området.

1

Anlegget mottar lastebiler med tonnevis med flis daglig.

2

En gigantisk automatisert traverskran grafser trofast med seg flis og flytter det inn i et digert flis-lager. Kranen er programmert til å plassere flisen i jevn spredning utover lageret.

3

Videre flyttes flisen via en innmatingsmekaniske med transportbånd og skruer som forer flisen inn i forbrenningskjelene.

4

– Her brenner vi flisen på over 1000 gloheite grader, sier Ole Johny Ellingsen, driftssjef for Statkraft Varme Sør-Østlandet mens han inspiserer flammene via en liten luke i den svære kjelen. Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere. 

5

På anlegget i Ås benyttes altså flis, kvist og bark fra skogbruk og treforedlingsindustrien, og gir varme til blant annet den enorme byggmassen til Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) og andre boliger, blokker og bygg i området.

Anlegget mottar lastebiler med tonnevis med flis daglig.

En gigantisk automatisert traverskran grafser trofast med seg flis og flytter det inn i et digert flis-lager. Kranen er programmert til sirlig å plassere flisen i jevn spredning utover lageret.

– Her brenner vi flisen på over 1000 gloheite grader, sier Ole Johny Ellingsen, driftssjef for Statkraft Varme Sør-Østlandet mens han inspiserer flammene via en liten luke i den svære kjelen. Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere. 

Videre flyttes flisen via en innmatingsmekaniske med transportbånd og skruer som forer flisen inn i forbrenningskjelene.

På anlegget i Ås benyttes altså flis, kvist og bark fra skogbruk og treforedlingsindustrien, og gir varme til blant annet den enorme byggmassen til Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) og andre boliger, blokker og bygg i området.


Anlegget mottar lastebiler med tonnevis med flis daglig.


En gigantisk automatisert traverskran grafser trofast med seg flis og flytter det inn i et digert flis-lager. Kranen er programmert til sirlig å plassere flisen i jevn spredning utover lageret.


Videre flyttes flisen via en innmatingsmekaniske med transportbånd og skruer som forer flisen inn i forbrenningskjelene.


– Her brenner vi flisen på over 1000 gloheite grader, sier Ole Johny Ellingsen, driftssjef for Statkraft Varme Sør-Østlandet mens han inspiserer flammene via en liten luke i den svære kjelen. Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere. 

india lager sin egen solkraft
Fornybar energi gir ikke bare tilgang til strøm der behovet er stort, det jevner også ut ulikheter og kan gjøre både land og lokalsamfunn selvforsynt med strøm.


– Fornybar energi, altså vann, vind eller solenergi, kan tas i bruk så godt som hvor som helst i verden. Man er ikke avhengig av å importere brensel eller lignende, men produserer det selv med de naturressursene man har. Dette er med på å utjevne forskjellene mellom land, og gjør landene mer uavhengige, sier konserndirektør for internasjonal kraft i Statkraft, Jürgen Tzschoppe.

Et godt eksempel er India. De har tidligere vært avhengig av svært forurensende former for energiproduksjon – og import.


– Nå har de satset på sol- og vindenergi, noe som har gjort at landet har gått fra å være avhengig av kullkraft og import, til å være et land som produserer noe av den billigste kraften i verden. Og det med rene produksjonsmetoder, sier Tzschoppe imponert.

Høy virkningsgrad
– I tillegg har vi en røykgasskondensering så vi utnytter varmen fra gassen mest mulig. Gassen som kommer ut av fyringskjelene er på cirka 160-170 grader. Når den går ut av røykgasskondenseringen holder den kun 40-50 grader. Vi har dermed svært høy virkningsgrad på anlegget, sier han.


– Som backup har vi en i tillegg en 6 megawatts bioolje, som er en fornybar ressurs. Men den kjelen brukes bare hvis vi av eller annen grunn har nedetid på anlegget. Det kan for eksempel være vedlikehold, tester eller myndighetskontroll på hovedanlegget og da må vi kunne holde varmen i kjelene.


I tillegg har vi en ekstra oljefyr hvis det skulle være noen tekniske problemer. Denne er i grunn aldri i bruk og er kun installert for å gi anlegget ekstra redundans, noe som er lovpålagt. Dermed er anlegget i praksis 100 % fornybart.


– Vi får inn både bark og flis med ulik fuktighetsgrad. Vi må passe på blandingen av de to komponentene for å holde en jevn temperatur. Flis og bark har nemlig ulik brenselsverdi, forteller Ellingsen.

Fornybar energi
spiller en nøkkelrolle

Sagt på en annen måte: Skal det skje en grønn omstilling – et såkalt grønt skifte – er det helt naturlig at skiftet skjer nettopp her. Norsk kraftkrevende industri har et av de laveste klimaavtrykkene i verden. Og den største leverandøren av fornybar kraft? Statkraft!


– Vår overordnede ambisjon er å utvikle klimavennlige løsninger, blant annet gjennom elektrifiseringen av samfunnet og innenfor industri. Vi skal være en solid partner for norsk industri når det gjelder å levere ren kraft, sier Birgitte Vartdal. Hun er konserndirektør for Statkrafts vind- og solkraft i Europa. 


Vartdal mener CELSA Nordic er et av de beste eksemplene på godt samarbeid mellom Statkraft og norsk industri.


– Vi tilbyr hydrogen, slik at de kan produsere utslippsfritt armeringsstål.
Det at vi er kraftleverandør til den type industri, og det at vi har en relasjon allerede, gjør at vi kan koble på nye tjenester hele veien. Relasjonen Statkraft har til industrikundene er ganske unik, forklarer hun.


– Vi forsøker å tiltrekke oss ny aktivitet
og industri til Norge, og da er erfaringen
vi har både ovenfor kundene, men også innen utvikling av kraftkrevende industri, veldig viktig, understreker konserndirektøren.

OLE JONNY ELLINGSEN
Driftssjef for Statkraft Varme Sør-Østlandet

«Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere.»

OLE JONNY ELLINGSEN Driftssjef for Statkraft Varme Sør-Østlandet

«Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere.»

birgitte vartdal Konserndirektør for Statkrafts
vind- og solkraft i Europa.

«Vi skal være en solid partner for norsk industri når det gjelder å levere ren kraft.»

india lager sin egen solkraft
Fornybar energi gir ikke bare tilgang til strøm der behovet er stort, det jevner også ut ulikheter og kan gjøre både land og lokalsamfunn selvforsynt med strøm.


– Fornybar energi, altså vann, vind eller solenergi, kan tas i bruk så godt som hvor som helst i verden. Man er ikke avhengig av å importere brensel eller lignende, men produserer det selv med de naturressursene man har. Dette er med på å utjevne forskjellene mellom land, og gjør landene mer uavhengige, sier konserndirektør for internasjonal kraft i Statkraft, Jürgen Tzschoppe.

Et godt eksempel er India. De har tidligere vært avhengig av svært forurensende former for energiproduksjon – og import.


– Nå har de satset på sol- og vindenergi, noe som har gjort at landet har gått fra å være avhengig av kullkraft og import, til å være et land som produserer noe av den billigste kraften i verden. Og det med rene produksjonsmetoder, sier Tzschoppe imponert.

Fornybar energi spiller en nøkkelrolle
Sagt på en annen måte: Skal det skje en grønn omstilling – et såkalt grønt skifte – er det helt naturlig at skiftet skjer nettopp her. Norsk kraftkrevende industri har et av de laveste klimaavtrykkene i verden. Og den største leverandøren av fornybar kraft? Statkraft!


– Vår overordnede ambisjon er å utvikle klimavennlige løsninger, blant annet gjennom elektrifiseringen av samfunnet og innenfor industri. Vi skal være en solid partner for norsk industri når det gjelder å levere ren kraft, sier Birgitte Vartdal. Hun er konserndirektør for Statkrafts vind- og solkraft i Europa. 


Vartdal mener CELSA Nordic er et av de beste eksemplene på godt samarbeid mellom Statkraft og norsk industri.


– Vi tilbyr hydrogen, slik at de kan produsere utslippsfritt armeringsstål. Det at vi er kraftleverandør til den type industri, og det at vi har en relasjon allerede, gjør at vi kan koble på nye tjenester hele veien. Relasjonen Statkraft har til industrikundene er ganske unik, forklarer hun.


– Vi forsøker å tiltrekke oss ny aktivitet og industri til Norge, og da er erfaringen vi har både ovenfor kundene, men også innen utvikling av kraftkrevende industri, veldig viktig, understreker konserndirektøren.

Fornybar energi
spiller en nøkkelrolle

Sagt på en annen måte: Skal det skje en grønn omstilling – et såkalt grønt skifte – er det helt naturlig at skiftet skjer nettopp her. Norsk kraftkrevende industri har et av de laveste klimaavtrykkene i verden. Og den største leverandøren av fornybar kraft? Statkraft!


– Vår overordnede ambisjon er å utvikle klimavennlige løsninger, blant annet gjennom elektrifiseringen av samfunnet og innenfor industri. Vi skal være en solid partner for norsk industri når det gjelder å levere ren kraft, sier Birgitte Vartdal. Hun er konserndirektør for Statkrafts vind- og solkraft i Europa. 


Vartdal mener CELSA Nordic er et av de beste eksemplene på godt samarbeid mellom Statkraft og norsk industri.


– Vi tilbyr hydrogen, slik at de kan produsere utslippsfritt armeringsstål.
Det at vi er kraftleverandør til den type industri, og det at vi har en relasjon allerede, gjør at vi kan koble på nye tjenester hele veien. Relasjonen Statkraft har til industrikundene er ganske unik, forklarer hun.


– Vi forsøker å tiltrekke oss ny aktivitet
og industri til Norge, og da er erfaringen
vi har både ovenfor kundene, men også innen utvikling av kraftkrevende industri, veldig viktig, understreker konserndirektøren.

birgitte vartdal
Konserndirektør for Statkrafts
vind- og solkraft i Europa.

«Vi skal være en solid partner for norsk industri når det gjelder å levere ren kraft.»

birgitte vartdal Konserndirektør for Statkrafts vind- og solkraft i Europa.

«Vi skal være en solid partner
for norsk industri når det gjelder
å levere ren kraft.»

OLE JONNY ELLINGSEN
Driftssjef for Statkraft Varme Sør-Østlandet

«Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere.»

Varme høner
– Det varme vannet sendes videre via vårt nett helt ned til Ås sentrum og forsyner en del boliger og bygg på veien. Vi forsyner også varme til de nye studentboligene til SIO, sier Weidenhaijn. Her skal også studentenes svette t-skjorter og sure sokker vaskes i fjernvarme-drevne vaskemaskiner.
Også hvitvarer kan nemlig med fordel driftes av fjernvarme
– vesentlig mer energieffektivt enn elektriske hvitvarer.


– Et av de største byggene som nå forsynes med fjernvarme er den nye Veterinærhøgskolen, som er endel av NMBU. Her varmer vi kuer, hester, høner og katter
– i tillegg til en hel del studenter og forelesere, sier Weidenhaijn. Bygget har hele 2400 rom fordelt over hele 63.100 kvm og har passivhusstandard.


I en annen fløy av NMBU sitter passende nok noen studenter som studerer miljø og fremtidens energikilder.


– Det er fantastisk at vi har et så moderne fjernvarmeanlegg på campus, sier Lars Kåre Grimsby, førsteamanuensis ved NMBU. Grimsby underviser i institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (NORAGRIC). Dette er et tverrfaglig studie som omfavner blant annet fremtidens energiløsninger, miljøforvaltning og utviklingsstudier og internasjonale relasjoner.

Varme høner
– Det varme vannet sendes videre via vårt nett helt ned til Ås sentrum og forsyner en del boliger og bygg på veien. Vi forsyner også varme til de nye studentboligene til SIO, sier Weidenhaijn. Her skal også studentenes svette t-skjorter og sure sokker vaskes i fjernvarme-drevne vaskemaskiner.
Også hvitvarer kan nemlig med fordel driftes av fjernvarme
– vesentlig mer energieffektivt enn elektriske hvitvarer.


– Et av de største byggene som nå forsynes med fjernvarme er den nye Veterinærhøgskolen, som er endel av NMBU. Her varmer vi kuer, hester, høner og katter– i tillegg til en hel del studenter og forelesere, sier Weidenhaijn. Bygget har hele 2400 rom fordelt over hele 63.100 kvm og har passivhusstandard.

















I en annen fløy av NMBU sitter passende nok noen studenter som studerer miljø og fremtidens energikilder.


– Det er fantastisk at vi har et så moderne fjernvarmeanlegg på campus, sier Lars Kåre Grimsby, førsteamanuensis ved NMBU. Grimsby underviser i institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (NORAGRIC). Dette er et tverrfaglig studie som omfavner blant annet fremtidens energiløsninger, miljøforvaltning og utviklingsstudier og internasjonale relasjoner.

Veldig viktig for norsk industri
Også Finnfjord har et tett samarbeid med Statkraft. Familiebedriften i Lenvik har i dag 130 ansatte, og er en av verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsenter av ferrosilisium - et viktig råmateriale i produksjonen av stål.


Finnfjord ble dannet som et direkte resultat av Statkrafts arbeid, forteller administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

– Fesil Nord, som firmaet het den gang, ble dannet i 1960, som et direkte resultat av at Statkraft bygget Innset-kraftverkene ved Altevann i Bardu. Lignende historier har man over hele landet, tilgangen til kraft har gjort det mulig å bygge opp industri. Så Statkraft har definitivt hatt mye å si for norsk industri.


I 2008 bestemte bedriften seg for å bli verdens første smelteverk uten Co2-utslipp. Og i 2012 åpnet de et gjenvinningsanlegg som forsyner energi og erstatter kullkraft fra Tyskland.



















– I tillegg bruker vi biokarbon i stedet for fossilt karbon, og vi har startet et forsøksprosjekt hvor vi bruker alger til å fange Co2. Tanken er at man så kan bruke disse algene til laksefôr, slik at man får en dobbel klimagevinst.


Rovira mener den høye bevisstheten rundt klima og miljø her til lands er et stort fortrinn for Norge.


– Kombinert med fagarbeidere og teknologi på høyt nivå gir dette Norge en unik posisjon. Vi har allerede gjort en stor jobb med å gå over til elektriske biler i Norge, og nå står bygg og anlegg for tur. Som en av de største produsentene av armert stål er vi absolutt en del av utviklingen.

Veldig viktig for norsk industri
Også Finnfjord har et tett samarbeid med Statkraft. Familiebedriften i Lenvik har i dag 130 ansatte, og er en av verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsenter av ferrosilisium - et viktig råmateriale i produksjonen av stål.


Finnfjord ble dannet som et direkte resultat av Statkrafts arbeid, forteller administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

– Fesil Nord, som firmaet het den gang, ble dannet i 1960, som et direkte resultat av at Statkraft bygget Innset-kraftverkene ved Altevann i Bardu. Lignende historier har man over hele landet, tilgangen til kraft har gjort det mulig å bygge opp industri. Så Statkraft har definitivt hatt mye å si for norsk industri.




























I 2008 bestemte bedriften seg for å bli verdens første smelteverk uten Co2-utslipp. Og i 2012 åpnet de et gjenvinningsanlegg som forsyner energi og erstatter kullkraft fra Tyskland.


– I tillegg bruker vi biokarbon i stedet for fossilt karbon, og vi har startet et forsøksprosjekt hvor vi bruker alger til å fange Co2. Tanken er at man så kan bruke disse algene til laksefôr, slik at man får en dobbel klimagevinst.


Rovira mener den høye bevisstheten rundt klima og miljø her til lands er et stort fortrinn for Norge.


– Kombinert med fagarbeidere og teknologi på høyt nivå gir dette Norge en unik posisjon. Vi har allerede gjort en stor jobb med å gå over til elektriske biler i Norge, og nå står bygg og anlegg for tur. Som en av de største produsentene av armert stål er vi absolutt en del av utviklingen.

GettyImages-517497416.jpg

Finnfjord bestemte seg i 2008 for å bli verdens første smelteverk uten CO2-utslipp.

Facial hair, Hairstyle, Forehead, Moustache, Chin, Beard, Face

Lars Kåre Grimsby
Førsteamanuesis ved NMBU

Fixture, Glass, Floor

STUDERER FREMTIDENS ENERGILØSNING
– Vi er jo grunnleggende interessert i bærekraftige løsninger på nåtidens og fremtidens store utfordringer, og da er jo ressursbruk en nøkkel her. Overgangen til fornybare ressurser er en av de tingene vi jobber mye med, sier han. En viktig del av studiene omhandler utfordringer og løsninger i land sør for ekvator.
Men i stadig økende grad setter foreleserne fokus på hvordan vi kan utvikle bærekraftige løsninger i vår egen bakgård.


– Å kunne besøke et anlegg på denne måten gir oss et helt annet perspektiv på realismen i de løsningen vi ellers bare leser om.
Så får vi også sett nøyere på utfordringer som er knyttet til infrastrukturen. En av de tingene vi bruker anlegget til er å vise studentene gjennom et virkelig eksempel hvordan termodynamikk og fysikk virker. Altså fysikkens lover i praksis, og hvorfor det er relevant for oss, sier han og legger til at det er veldig nyttig og inspirerende å kunne ta medstudentene til Statkrafts Fjernvarmeanlegg. 


– Det er en gyllen anledning til å knytte teori opp mot det virkelige liv. Studentene synes det er veldig positivt, sier han. 


– Vi som sitter på kontoret og studerer løsninger blir fort fanget opp i store tall, energimiksen i et land og hvordan det påvirker klimaet eller ikke. Men det å faktisk se hva som kreves, kompleksiteten i det, det å få detaljinnsikten – det er kjempeviktig.


– Man blir litt mer ydmyk når man ser hva som faktisk kreves for
å få til en utvikling mot en bærekraftig fremtid, både lokalt og internasjonalt, sier Grimsby.

I Statkraft Varme jobber ca. 130 ansatte.

Gjennom produktet Fjernvarme Pluss tilbyr Statkraft i tillegg til bygg-oppvarming også snøsmelting, el-billading, kjøling og varmedrevne hvitvarer.

Gjennom produktet Fjernvarme Pluss tilbyr Statkraft i tillegg til bygg-oppvarming også snøsmelting,
el-billading, kjøling og varmedrevne hvitvarer.

Gjennom 500 kilometer med fjernvarmerør siger kokvarmt vann i 5-6 kilometers hastighet - samme hastighet som en vanlig spasertur. Det går raskest om vinteren når det er kaldt.

Gjennom 500 kilometer med fjernvarmerør siger kokvarmt vann i
5-6 kilometers hastighet - samme hastighet som en vanlig spasertur. Det går raskest om vinteren når det er kaldt.

Statkraft Varme leverer hele 1 TWh til 40.000 kunder over hele landet, og er Norges nest største aktør.

Det største anlegget står i Trondheim og forsyner store deler av byen med varme. I tillegg har Statkraft Varme anlegg i Harstad, Sandefjord, Moss, Nannestad, Namsos, Stjørdal, Gardemoen, Ås, samt fire i Sverige.

Nettet vokser stadig større ettersom nye bygninger, forretningsbygg og utdanningsinstitusjoner legges til.

Om Statkraft Varme

STUDERER FREMTIDENS ENERGILØSNING
– Vi er jo grunnleggende interessert i bærekraftige løsninger på nåtidens og fremtidens store utfordringer, og da er jo ressursbruk en nøkkel her. Overgangen til fornybare ressurser er en av de tingene vi jobber mye med, sier han. En viktig del av studiene omhandler utfordringer og løsninger i land sør for ekvator.
Men i stadig økende grad setter foreleserne fokus på hvordan vi kan utvikle bærekraftige løsninger i vår egen bakgård.


– Å kunne besøke et anlegg på denne måten gir oss et helt annet perspektiv
på realismen i de løsningen vi ellers bare leser om. Så får vi også sett nøyere på utfordringer som er knyttet til infrastrukturen. En av de tingene bruker anlegget til er å vise studentene gjennom et virkelig eksempel hvordan termo-dynamikk og fysikk virker. Altså fysikkens lover i praksis, og hvorfor det er relevant for oss, sier han og legger til at det er veldig nyttig og inspirerende å kunne ta medstudentene til Statkrafts Fjernvarmeanlegg. 


– Det er en gyllen anledning til å knytte teori opp mot det virkelige liv. Studentene synes det er veldig positivt, sier han. 


– Vi som sitter på kontoret og studerer løsninger blir fort fanget opp i store tall, energimiksen i et land og hvordan det påvirker klimaet eller ikke.
Men det å faktisk se hva som kreves, kompleksiteten i det, det å få detalj-innsikten – det er kjempeviktig.


– Man blir litt mer ydmyk når man ser hva som faktisk kreves for å få til en utvikling mot en bærekraftig fremtid, både lokalt og internasjonalt, sier Grimsby.

STUDERER FREMTIDENS ENERGILØSNING
– Vi er jo grunnleggende interessert i bære-kraftige løsninger på nåtidens og fremtidens store utfordringer, og da er jo ressursbruk en nøkkel her. Overgangen til fornybare ressurser er en av de tingene vi jobber mye med, sier han.
En viktig del av studiene omhandler utfordringer og løsninger i land sør for ekvator. Men i stadig økende grad setter foreleserne fokus på hvordan vi kan utvikle bærekraftige løsninger i vår egen bakgård.


– Å kunne besøke et anlegg på denne måten gir oss et helt annet perspektiv på realismen i de løsningen vi ellers bare leser om. Så får vi også sett nøyere på utfordringer som er knyttet til infrastrukturen. En av de tingene bruker anlegget til er å vise studentene gjennom et virkelig eksempel hvordan termodynamikk og fysikk virker. Altså fysikkens lover i praksis, og hvorfor det er relevant for oss, sier han og legger til at det er veldig nyttig og inspirerende å kunne ta medstudentene til Statkrafts Fjernvarmeanlegg. 


– Det er en gyllen anledning til å knytte teori opp mot det virkelige liv. Studentene synes det er veldig positivt, sier han. 


– Vi som sitter på kontoret og studerer løsninger blir fort fanget opp i store tall, energimiksen i et land og hvordan det påvirker klimaet eller ikke. Men det å faktisk se hva som kreves, kompleksiteten i det, det å få detaljinnsikten
– det er kjempeviktig.


– Man blir litt mer ydmyk når man ser hva som faktisk kreves for å få til en utvikling mot en bærekraftig fremtid, både lokalt og internasjonalt, sier Grimsby.

Vil du lese mer?

Fornybar energi gjør verden
mer demokratisk
LES ARTIKKEL >

Økologisk revegetering og naturens eget plaster
LES ARTIKKEL >

Ekstreme hydrologiske år
LES ARTIKKEL >

Med vannkraft som flomvern
LES ARTIKKEL >

Produsert av Publicis Shift

ST_main_pos_cmyk_5cm Converted-01.png