2018 var et ekstremt tørt år

Vi hadde en kald vinter med lite nedbør etterfulgt av en varm sommer med tørke
og skogbrannfare flere steder

2020 er et ekstremt vått år

Vi har fulle vassdrag og magasiner, og flere steder
er blitt rammet av flomvarsel og jordskred

Vi har fulle vassdrag og magasiner,
og flere steder er blitt berammet av flomvarsel og jordskred

En varmere atmosfære gir oss flere ekstremer og gjør fremtiden vanskeligere å forutsi.

100 år med meteorologisk data forteller lite om fremtiden når klimaet endrer seg så dramatisk.

Hvordan kan vi så forutsi fremtiden når det eneste man vet sikkert, er at alt er usikkert?

Ekstreme
hydrologiske år

– Vi var temmelig anspente i april, mai i år, sier rådgiver for Nordisk Energidisponering i Statkraft, Ingeborg Kahlbom Wathne.


– Vi hadde en svært alvorlig situasjon. Det var mye snø i fjellene og smeltingen lot vente på seg, sier hun. Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) sendte ut flomvarsel med opptil 90 % risiko for flom flere steder i landet. Heldigvis uteble de store skadeflommene.


– Det var en kombinasjon av flere heldige omstendigheter som gjorde at vi unngikk flom, forteller Kahlbom Wathne.


– Vi hadde heldigvis gode data som gjorde at vi kunne regulere vassdragene slik at vi var forberedt til å ta imot
de store vannmengdene. I tillegg uteble de store nedbørs-dagene. Hadde det regnet skikkelig, ville snøsmeltingen gått raskere og vi ville fått problemer flere steder i landet.

Kahlbom Wathne er leder for en kompetansegruppe innen forskning og utvikling i Statkraft. Én av gruppens oppgaver er å utvikle nye, avanserte modeller, og teste ny teknologi, som skal gi bedre informasjon som igjen kan forbedre energidisponeringen til Statkraft.


Det er nettopp tilgangen til data og gode analysemodeller som gjør at Statkraft kan gjøre forholdsvis presise beregninger på tilsig av vann til de ulike magasinene. Statkraft har nemlig som mål å være best i klassen på å forutsi de hydrologiske forholdene, det vil si når og hvor vannet kommer. Oppgaven til Statkraft er å optimalisere verdien av vannet. Strømmen skal produseres når man får produsert mest mulig strøm til best mulig pris. Det er når prisen er høyest, at samfunnets behov for strøm er størst.

INGEBORG KAHLBOM WATHNE
Rådgiver for Nordisk Energidisponering i Statkraft

INGEBORG KAHLBOM WATHNE
Rådgiver for Nordisk Energidisponering i Statkraft

INGEBORG KAHLBOM WATHNE
Rådgiver for Nordisk Energidisponering i Statkraft

Ekstremt spennende

– Det er et stort og komplekst område, men ekstremt spennende, sier Kahlbom Wathne.

Og dette var ikke mindre krevende i 2018. Da var situasjonen stikk motsatt: Vi hadde lite snø i fjellene,
og magasinene var langt fra fulle. I visse vannkraft-anlegg gikk det ikke an å produsere strøm i hele tatt.

– Mens vi i år hadde vanvittig mye vann. Så mye at vi fikk rekordlave strømpriser – så lave at vi i en liten periode i sommer fikk negative strømpriser. Magasinene var så fulle at flere anlegg måtte tappe magasinene uten å produsere for å unngå skadeflom. I 2018 var det for lite vann, og vi måtte prøve å holde på det lille vannet vi hadde, mens vi analyserte oss frem til det mest optimale tidspunktet å produsere, sier hun.


Og det er ikke så enkelt at Statkraft kan bare lempe vannet gjennom turbinen når prisene er på topp.

– Vi har jo også påtatt oss et viktig samfunnsansvar, sier Kahlbom Wathne.


– I tillegg til å bidra til å redusere flomfare, er vår oppgave også å passe på at det hverken er for mye eller for lite vann i elvene og vassdragene. Dette er fordi vi, i henhold til

konsesjonskrav gitt fra myndighetene, også skal sørge for best mulig vilkår for fiske- og dyrelivet i vannene våre.

Ekstremt spennende

– Det er et stort og komplekst område, men ekstremt spennende, sier Kahlbom Wathne.

Og dette var ikke mindre krevende i 2018.
Da var situasjonen stikk motsatt: Vi hadde lite snø i fjellene, og magasinene var langt fra fulle. I visse vannkraft-anlegg gikk det ikke an å produsere strøm i hele tatt.

– Mens vi i år hadde vanvittig mye vann. Så mye at vi fikk rekordlave strømpriser – så lave at vi i en liten periode i sommer fikk negative strømpriser. Magasinene var så fulle at flere anlegg måtte tappe magasinene uten å produsere for å unngå skadeflom. I 2018 var det for lite vann, og vi måtte prøve å holde på det lille vannet vi hadde, mens vi analyserte oss frem til det mest optimale tidspunktet å produsere, sier hun.





















Og det er ikke så enkelt at Statkraft kan bare lempe vannet gjennom turbinene når prisene er på topp.

– Vi har jo også påtatt oss et viktig samfunnsansvar, sier Kahlbom Wathne.


– I tillegg til å bidra til å redusere flomfare, er vår oppgave også å passe på at det hverken er for mye eller for lite vann i elvene og vassdragene. Dette er fordi vi, i henhold til konsesjonskrav gitt fra myndighetene, også skal sørge for best mulig vilkår for fiske- og dyrelivet i vannene våre.

Ekstremt spennende

– Det er et stort om kompleks område, men ekstremt spennende, sier Kahlbom Wathne.

Og dette var ikke mindre krevende i 2018.
Da var situasjonen stikk motsatt: Vi hadde lite snø i fjellene, og magasinene var langt fra fulle. I visse vannkraft-anlegg gikk det ikke an å produsere strøm i hele tatt.

– Mens vi i år hadde vanvittig mye vann.
Så mye at vi fikk rekordlave strømpriser
– så lave at vi i en liten periode i sommer fikk negative strømpriser. Magasinene var så fulle at flere anlegg måtte tappe magasinene uten
å produsere for å unngå skadeflom. I 2018 var det for lite vann, og vi måtte prøve å holde på det lille vannet vi hadde, mens vi analyserte oss frem til det mest optimale tidspunktet å produsere, sier hun.


Og det er ikke så enkelt at Statkraft kan bare lempe vannet gjennom turbinen når prisene er på topp.

– Vi har jo også påtatt oss et viktig samfunnsansvar, sier Kahlbom Wathne.


– I tillegg til å bidra til å redusere flomfare,
er vår oppgave også å passe på at det hverken er for mye eller for lite vann i elvene og vassdragene. Dette er fordi vi, i henhold til

konsesjonskrav gitt fra myndighetene, også skal sørge for best mulig vilkår for fiske- og dyrelivet i vannene våre.

2018 var et ekstremt tørt år

Tørkesommeren 2018 var et år utenom det vanlige.

best i klassen

– Det som er kult med Statkraft er at vi skal være ledende på dette med å vite når vi skal produsere vannet vårt.
Det gjør at vi har et veldig sterkt fagmiljø som hver eneste dag jobber med å finne ut hvor mye vannet er verdt.
Og det høres jo i teorien veldig enkelt ut, men det er utrolig komplisert. Vårt ledende fagmiljø innen markedsanalyse og

produksjonsplanlegging jobber stadig sammen for å finne ut hvor mye vannet er verdt. Våre fagmiljø jobber også tett med meteorologer fra Meteorologisk Institutt og andre ekspertmiljø i Norden for å sikre best mulig beslutnings-grunnlag, forteller hun.

best i klassen

– Det som er kult med Statkraft er at vi skal være ledende på dette med å vite når vi skal produsere vannet vårt. Det gjør at vi har et veldig sterkt fagmiljø som hver eneste dag jobber med å finne ut hvor mye vannet er verdt. Og det høres jo i teorien veldig enkelt ut, men det er utrolig komplisert. Vårt ledende fagmiljø innen markedsanalyse og produksjonsplanlegging jobber stadig sammen for å finne ut hvor mye vannet er verdt. Våre fagmiljø jobber også tett med meteorologer fra Metrologisk Institutt og andre ekspertmiljø i Norden for å sikre best mulig beslutnings-grunnlag, forteller hun.

Oppgaven er å finne ut hvor mye det skal regne, når det skal regne og ikke minst hvor det skal regne. Og det siste er viktig, for at ekspertene skal kunne beregne seg frem til hvilke magasiner som vannet havner i.


– Og så har vi en en kompliserende faktor at 60 % av vannet vårt kommer ned i form av snø. Snø skal i tillegg smelte før det siger ned i magasinene og så da gjelder det
å beregne når snøen smelter og hva vannekvivalenten til snøen er, sier hun. Og et varmere klima gjør at snøen smelter tidligere enn før, eller i noen områder ikke legger seg som snø i hele tatt.

Når ekstremene blir stadig mer ekstreme, blir det mer
krevende å forutsi nedbørsmengden basert på historisk data.

Erik Holmqvist forteller at NVE og Statkraft samarbeider tett med utveksling av data. Det viktige er å dele data løpende, som igjen brukes til å kalibrere beregnings-modellene. NVE kjører ulike beregninger av fremtids-scenarioer med ulike framskrivninger av nedbør- og

temperaturutviklingen. Da er det også viktig å ha modeller som gjenspeiler den virkeligheten vi har i dag for å kunne si noe om ventede endringer framover.


– Klimaendringene gjør jo at vi får en større uforutsigbarhet i hvordan situasjonen blir i fremtiden. Vi kan ikke i like stor grad bruke de historiske værdataen til å si hvordan

fremtiden vil bli, sier Kahlbom Wathne.

  • Vi kjenner ikke i detalj alle
    effektene ved global oppvarming.
  • Vi vet ikke i hvilken grad vi klarer
    å redusere utslipp av klimagasser
  • Vi vet ikke hvordan atmosfæren
    reagerer på reduksjon av klimagasser.
  • Energiutveksling mellom hav og atmosfære er høyst uforutsigbar.

Og i tillegg har vi en lang rekke usikre faktorer som påvirker ligningen, blant annet:

Global oppvarming kompliserer

En faktor som kompliserer analysene i enda større grad, er nettopp de uforutsigbare klimaendringene. Til tross for at vi har sanket værdata i over 100 år, hjelper det lite når

global oppvarming snur opp ned på hele regnestykket.


– Det vi ser er at vi har hatt flere store flommer de siste årene. Og det henger godt ihop med at vi har en varmere atmosfære som gir oss mer fuktighet. Det er det som bidrar til at vi får flere ekstremer fremover, sier vakthavende hydrolog Erik Holmqvist i NVE. I tillegg til å jobbe tett opp mot kraftbransjen, jobber han med å overvåke risikoen for flom.

– Når du tilfører mer energi, i form av varme, så vil lufta kunne holde på mer fuktighet og så får vi en større sirkulasjon. Mer fordamping, mer nedbør og større vannføringer, forteller han.

– Her er det store regionale og lokale forskjeller. Vi ser områder i Sør-Norge og i Sverige der klimaendringene også kan gi lengre perioder med tørke, sier han.


Det som skjer nå er at vi putter inn data om nye ekstremer i opp til 100 år gamle datasett. I flere tilfeller er nye flommer større en verdiene som ligger i materialet frem til nå.
Disse ekstremverdiene påvirker de beregningene man tradisjonelt har utført, for eksempel ved beregning av dimensjonerende flom for en dam.

100 år med værdata viser en tydelig trend: Været blir våtere!

kunstig intelligent bistand

– Vi har egentlig ganske gode modeller som sier noe om klimaet om femti og hundre år frem i tid. Værvarselet gir oss varsling om de 10 neste dagene, men vi har ganske lite

kunnskap om det som skjer fra ti dager og de neste ti-tyve årene. Og den informasjon er veldig viktig for oss, forteller hun.

Dette er én av hovedoppgavene til det nye forsknings-senteret Climate Futures, hvor Statkraft bidrar som én av rundt 30 næringslivspartnere. Målsettingen er å utvikle nye

løsninger for å forutsi og ikke minst håndtere klimarisiko fra 10 dager til 10 år fremover i tid. Ved å bruke avansert maskinlæring skal det nyopprettede forskningssenteret utvikle nye og mer treffsikre algoritmer. Målsettingen er å bygge kunnskap om hvordan klimavariabler som nedbør, vind og temperatur samhandler slik at de fysiske modellene kan forbedres.


– Det virker som vi får nye utfordringer slengt på oss hele tiden. Derfor bruker vi betydelige ressurser for å

utvikle modeller som hensyntas en fremtid som er mer komplisert å forutsi enn noensinne, sier hun.


Det er er ingenting som tyder på at det blir mindre ekstremvær fremover. Og nettopp derfor er mer kunnskap helt kritisk.



Vil du lese mer?

Fornybar energi gjør verden
mer demokratisk
LES ARTIKKEL >

Økologisk revegetering og naturens eget plaster
LES ARTIKKEL >

Fornybar energi og norsk industri
LES ARTIKKEL >

Derfor kan klima og fornybart være vanskelig
LES ARTIKKEL >

Produsert av Publicis Shift